Om en grafiker.

ERLING VALTYRSSON

Dette bilde er tatt heime hos han, der han driver å trykker.


Jeg har valgt Erling Valtyrsson som min grafiker, en av grunnene til at jeg har valgt han er fordi han er onkelen min. En annen grunn er fordi jeg synes han er en utrolig flink grafiker.

Navnet hans er Erling Valtyrsson, han er født i Ålesund i 1955. Han vokste opp med fire søsken, og faren var utpå sjøen opptil 2 år om gangen når han først var ute. Han likte å tegne, men han hadde aldri noe ønske om å bli kunstner. Når han var yngre tegnet han tegneserier, og diktet seg fortellinger. Han var også veldig opprørsk og kommunistisk i ung alder, sier han selv. Etter hvert fant han ut at han ville søke innenfor kunst, og søkte på fire skoler i England, og Bergens kunstmuseum. Han kom inn alle plassene men valgte altså Bergen framfor England. Så han er utdannet ved Bergens kunsthåndverk skole i perioden mellom 1980 og 1986. Han har også utdanning innen statens kunst og håndverksskole. Han bor nå på Askøy i lag med Hennie Andersen (tanten min) som også er kunstner, men ikke grafisk kunstner.

Han er mest kjent for å trykke kobbertrykk gjennom teknikken mezzontint. På nettet står det til og med at han er en av de dyktigste innenfor mezzontint. Mezzotint er en metode framstilt av grafikk i dyptrykk. Er spesielt egnet for framstilling av grå toner. Trykkplaten er av kobber, og du bruker arbeidsredskapet mezzotintvuggen, som er slags et taggete, kurvet egg. Egget vugger over platen, og skaper hull. Dette blir gjort om og om igjen, i forskjellige retninger. Helt til platen kan trykkes i sort. Så blir taggene pusset vekk, og sverten blir gnidd hardt nedi hullene i platen. Sverte som er til overs, tar mann vekk. Så trykker mann papiret hardt mot trykkplaten, og sverten blir overført. Jo tettere med hull, jo mer grå tone. Erling sier til Askøy avisen at det er veldig tungt å drive på med trykk.


Erling Valtyrsson er ikke bare kjent i Norge, han er også kjent i Utlandet. Han har faste gallerier i Canada, New York, Tokyo og Paris. Han er også kjent i USA, Sveits, Danmark, Italia og en del andre land. I Norge har han blitt kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet, Bergen Kunstmuseum, Norges Bank, Musee Jenisch i Sveits, og til dronning Sonjas private samling. For å få gjort alt dette jobber han tolv timers dag, i kjelleren i huset deres på Askøy. Hvor han har sitt eget ”trykkeri”. Han ser ikke forskjell på søndag, og hverdag. Han jobber bra uansett. En dag i uken har han kontor dag, hvor han møter agenten sin, og ser på nye plasser han kan ha utstillinger.

Erling har egentlig bare vert ganske heldig med karrieren, fordi han aldri har søkt om noen utstillingsplass. Etter han var ferdig med utdanningen i 1986, ble han oppringt av fem selskaper som ønsket å sponse han i tre år mot at de fikk kunst. Ti år etter at han startet kunst utdanningen, debuterte han i Bergen. Siden da har han i grunnen holdt et tett løp med mange kunst utstillinger.

Bildene hans er delt opp i to type grupper, altså studier og forestillinger. De siste er de litt burleske og absurde motivene med mange slags figurer og former.
’’Et bilde skal gi både ro og uro. Det skal ikke kunne leses med en gang, men inneholde noe udefinerbart, noe som ikke er forklart’’, sier han. Han liker også å vere spontan. Her er også ett sitat: ’’Mange tror det er en langsom teknikk, men den krever hurtighet og presisjon. Redskapene er syl skarpe, og de må kappe kobberplaten riktig. Mange nybegynnere syntes platene ser så bra ut, men når de trykker blir det bare grøt. Å få frem de mange tonene er svært krevende. Jeg tegner aldri skisser, men skriver ned ideene for å spare den impulsive streken. Ved å skisse mister man jo dette spontane.’’ Og som skrevet, holder han også på den gamle måten å trykke på, nemlig mezzotint. Han sier også at du må vere rask, og presis med denne teknikken, du kan ikke pirke. Han sier også at det er så forskjellig hva motiv folk liker, i forskjellige land. Sånn som i Japan, der liker de absurde bilder, mens i Paris er de opptatt av teknikk. Så han sier at han selv ikke kan tenke hva andre liker, og lage det. Han lager heller det han selv liker.

Han er fortsatt nervøs når han skal ha utstillinger, kanskje mer nå enn før. Når han er rundt på utstillinger snuser han alltid etter gamle trykk/bilder. Ikke fordi han samler, men for å lære om teknikken. Etter dette gir han dem bort.


Her er noen bilder som han har laget:
Som dere sikkert ser, er det ganske usurialistiske bilder.