Valgfri fordjupningsoppgave

Vi skulle velge selv hva oppgave vi skulle ha denne gangen! Så jeg valgte layout, og lage et lite blad! Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, men sånn blir det jo som regel ikke! :) Jeg har laget 4 sider med litt forskjellige. 1 framside, og 1 side med bilder fra roma, og 1 ''sminke og hår side'', og 1 mote side. Alle bilder fra dette året som har gått. Jeg har redigert alle bildene på photoshop, og sotte inn bilder, tekst, osv. Hadde jo egentlig tenkt å bruke Indesign, men det glemte jeg helt. Så det får jeg ta en annen gang. Jeg tenkte at fargene skulle vere sommerlig, og at det skulle vere litt liv i bladet, og ikke kjedelig. Her er i allefall resultatet:

Her er framsiden.

Roma.



Sminke og hår.



Fusa Fashion week.

Portrett bilder av Alice og Tonje

Oppgave: Ta portrett bilder, masse forskjellige. Med skygge, uten. Refleks. Tenk fargevalg. Osv.

Alice og meg prøvde å gjøre litt forskjellige forsøk på portrett bilder. Vi viste ikke helt hva vi drev med da. Her er noen av forsøkene våres:

Dette bilde er av Alice. Her prøvde vi å få fram gleden av å ha en ipod! og at hun skulle vere litt i forgrunnen. Og gå nært innpå objektet.



Her ville vi bare ta et normalt portrett bilde av Alice.

Her skulle vi prøve å gjøre noe vi såg på et bilde som Ruth viste oss. Vi flyttet en plante ut i solen, og fikk skyggene til og gå over i fjeset til alice.

Her prøvde vi å skyggelegge nesten hele bilde, men at halve alice sitt fjes skulle vises. Det skulle se litt mystisk ut. Vi dro fram litt av gardinen, mens noe av vinduet hadde ikke gardin, hvor solen lyste inn på halve fjeset hennes.

Her er bilde av meg, vi skulle prøve å reflektere oss selv i bil vinduet. Det ble kulest i svarthvit for da kom nøyansene fram best. Og kontrastene.

Her kom det tilfeldigvis en svane forbi, så vi tok portrett bilde med den. Vi prøvde å få en avstand med svanen sånn at jeg kom på en måte på siden av bilde. Fargene i bilde er litt redigert, med blåfargen.

''Speil speil på veggen der, hvem er den vakreste i landet her? ''

Her prøvde vi noe som vi såg på ruth sin igjen. Her skulle vi reflektere i speilet. Men det var meningen vi skulle gjør noe annet, enn når du til vanlig ser deg i speilet.

Trykk

Oppgave:
Vi skulle lage noen bilder vi skulle trykke på t-shorte, papir, eller veske.
Silketrykk.


Her ligger jeg bare med hva jeg laget til da vi skulle trykke. Jeg laget et bilde med masse ''morsomme'' grimaser av Alice, Betina og meg. Så et bilde som er av en gutt og en jente som susser. Jeg gjorde det helt svart, og visket, og låg inn litt svart til jeg syns det såg bra ut. Så skrev jeg inn kjærleik under. Et ganske enkelt motiv, men jeg likte det ganske godt.

Når jeg skulle trykke, ble gutten og jenten veldig bra. Mens bildene av oss, ble ikke så fint når jeg trykket. For det for mange detaljer. I tillegg gjorde jeg det kanskje litt vanskeligere i forhold til at det var første gangene vi trykket.

Her er i allefall bildene:

Om en grafiker.

ERLING VALTYRSSON

Dette bilde er tatt heime hos han, der han driver å trykker.


Jeg har valgt Erling Valtyrsson som min grafiker, en av grunnene til at jeg har valgt han er fordi han er onkelen min. En annen grunn er fordi jeg synes han er en utrolig flink grafiker.

Navnet hans er Erling Valtyrsson, han er født i Ålesund i 1955. Han vokste opp med fire søsken, og faren var utpå sjøen opptil 2 år om gangen når han først var ute. Han likte å tegne, men han hadde aldri noe ønske om å bli kunstner. Når han var yngre tegnet han tegneserier, og diktet seg fortellinger. Han var også veldig opprørsk og kommunistisk i ung alder, sier han selv. Etter hvert fant han ut at han ville søke innenfor kunst, og søkte på fire skoler i England, og Bergens kunstmuseum. Han kom inn alle plassene men valgte altså Bergen framfor England. Så han er utdannet ved Bergens kunsthåndverk skole i perioden mellom 1980 og 1986. Han har også utdanning innen statens kunst og håndverksskole. Han bor nå på Askøy i lag med Hennie Andersen (tanten min) som også er kunstner, men ikke grafisk kunstner.

Han er mest kjent for å trykke kobbertrykk gjennom teknikken mezzontint. På nettet står det til og med at han er en av de dyktigste innenfor mezzontint. Mezzotint er en metode framstilt av grafikk i dyptrykk. Er spesielt egnet for framstilling av grå toner. Trykkplaten er av kobber, og du bruker arbeidsredskapet mezzotintvuggen, som er slags et taggete, kurvet egg. Egget vugger over platen, og skaper hull. Dette blir gjort om og om igjen, i forskjellige retninger. Helt til platen kan trykkes i sort. Så blir taggene pusset vekk, og sverten blir gnidd hardt nedi hullene i platen. Sverte som er til overs, tar mann vekk. Så trykker mann papiret hardt mot trykkplaten, og sverten blir overført. Jo tettere med hull, jo mer grå tone. Erling sier til Askøy avisen at det er veldig tungt å drive på med trykk.


Erling Valtyrsson er ikke bare kjent i Norge, han er også kjent i Utlandet. Han har faste gallerier i Canada, New York, Tokyo og Paris. Han er også kjent i USA, Sveits, Danmark, Italia og en del andre land. I Norge har han blitt kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Samtidsmuseet, Bergen Kunstmuseum, Norges Bank, Musee Jenisch i Sveits, og til dronning Sonjas private samling. For å få gjort alt dette jobber han tolv timers dag, i kjelleren i huset deres på Askøy. Hvor han har sitt eget ”trykkeri”. Han ser ikke forskjell på søndag, og hverdag. Han jobber bra uansett. En dag i uken har han kontor dag, hvor han møter agenten sin, og ser på nye plasser han kan ha utstillinger.

Erling har egentlig bare vert ganske heldig med karrieren, fordi han aldri har søkt om noen utstillingsplass. Etter han var ferdig med utdanningen i 1986, ble han oppringt av fem selskaper som ønsket å sponse han i tre år mot at de fikk kunst. Ti år etter at han startet kunst utdanningen, debuterte han i Bergen. Siden da har han i grunnen holdt et tett løp med mange kunst utstillinger.

Bildene hans er delt opp i to type grupper, altså studier og forestillinger. De siste er de litt burleske og absurde motivene med mange slags figurer og former.
’’Et bilde skal gi både ro og uro. Det skal ikke kunne leses med en gang, men inneholde noe udefinerbart, noe som ikke er forklart’’, sier han. Han liker også å vere spontan. Her er også ett sitat: ’’Mange tror det er en langsom teknikk, men den krever hurtighet og presisjon. Redskapene er syl skarpe, og de må kappe kobberplaten riktig. Mange nybegynnere syntes platene ser så bra ut, men når de trykker blir det bare grøt. Å få frem de mange tonene er svært krevende. Jeg tegner aldri skisser, men skriver ned ideene for å spare den impulsive streken. Ved å skisse mister man jo dette spontane.’’ Og som skrevet, holder han også på den gamle måten å trykke på, nemlig mezzotint. Han sier også at du må vere rask, og presis med denne teknikken, du kan ikke pirke. Han sier også at det er så forskjellig hva motiv folk liker, i forskjellige land. Sånn som i Japan, der liker de absurde bilder, mens i Paris er de opptatt av teknikk. Så han sier at han selv ikke kan tenke hva andre liker, og lage det. Han lager heller det han selv liker.

Han er fortsatt nervøs når han skal ha utstillinger, kanskje mer nå enn før. Når han er rundt på utstillinger snuser han alltid etter gamle trykk/bilder. Ikke fordi han samler, men for å lære om teknikken. Etter dette gir han dem bort.


Her er noen bilder som han har laget:
Som dere sikkert ser, er det ganske usurialistiske bilder.

Om bokkunst og illustrasjon.

Oppave:

Namn og korte fakta om forfattar/illustratør, tittel, utgjevingsår, forlag, format, papirtype, omslag, tema/historie i boka. Deretter kan du prøve å sei noko meir om korleis du tolkar og opplever boka. Korleis er form, farge og komposisjon brukt. Korleis er uttrykket i boka? Korleis er stilen på illustrasjonane? Kven er målgruppa for denne boka?
• Du skal ha med eit eller fleire bilete frå boka i presentasjonen. Du kan skanne inn, eller ta bilete.
• Teksten din skal presentere boka på ein informativ og engasjerande måte. Ver nøye med korleis du uttrykker deg, og bruk stavekontroll før du publiserar


Frøken livredd og Kjærligheten.
en tegnet roman av Joanna Rubin Dranger.

Fant ikke et bedre bilde av bokomslaget.




Skrevet av: Joanna Rubin Dranger.
Oversatt av: Kjersti Scheen.
utgivings år: 2001
Forlag: Aschehoug
Språk: bokmål
Sider: upag
Format: 12 x 14 cm
Tema: Kjærlighet, og sorg.
Arktype: tykke ark

Boken handler om Frøken Livredd som føler seg liten og verdiløs. Så etter hvert møter hun ’’ham’’, de flytter sammen og lever lykkelig i alle sine dager. Eller?

Boken er litt om hva man gjør viss mann får knuter på tråen i et forhold, og at tråden etter hvert blir større og større. At det bare er en i forholdet som har det vanskelig mens den andre ikke merker noe. At knuter bare vokser etter hvert som mann pusser opp kjøkkenet, og alt. Å når du tenker om han egentlig ikke liker deg? At han liker en annen? Og hva man skal velge.

Frøken Livredd forelsker seg, tviler, fortviler, sviker, og forelsker seg på nytt i denne egensindige og ekspressive tegnede romanen, som ikke bare treffer i tidsånden min og så rett i hjerte.

Jeg synes boken er ganske morsom å se i, den er enkel og forstå. Du kan selv sette deg inn i boken, fordi boken tar opp normale problem i hverdagens forhold. Boken har gøye bilder, og de er ganske enkle i seg selv. Det er ganske lite tekst i den, men allikevel skjønner du hva som skjer.

Målgruppen må vere i grunnen alle, for alle kan lese den. Den er nok mest sannsynlig beregnet for ungdom i alder mellom seksten og tjue/tretti årene. Men unger kan også skjønne den, i alle fall tegningene. Gamle folk kan jo se i den også, men det er ikke sikkert den er så gøy for de som oss.

Formen er litt unormal i forhold til vanlige bøker den er nesten lik som en firkant, bare at den er 2 cm ekstra på ene siden. Sidene i boken er ganske tykke. Tegningene/illustrasjonene i boken er ganske enkle, men utrolig stilige synes jeg, og skriften er kjønnskrift. Det virker ikke som noe av boken er laget på data.

Komposisjonen av framsiden er ganske bra, du merker de har tenkt ut hvordan den skal vere. Skriften er plassert på en rekke nedover, midt på siden. Det er variert med store og små bokstaver. Farge valget er også gjennomtenkt med at alt er rødt, pågrunn av kjærlighet, og svart, kanskje pågrunn av sorg, og hvit, pågrunn av fred.

Alt i alt syns jeg det var en morsom, og bra bok. Jeg syns den var gøy fordi den var annerledes i forhold til andre bøker. Det er på en måte en voksenbok som er laget som en barnebok. Jeg syns det var mye morsommere og spennende å lese en slik bok, enn en bok som bare er skrift i, og ingen bilder.

Så for de som ikke har lest denne boken, ville eg gjort det. Det spørs jo helt hva du selv liker, men jeg tror denne boken er for alle. Kanskje spesielt jenter?

Helmut Newton

Født 31 oktober 1920 i Berlin.
Døde i en bilulykke i Los Angeles, 23 januar 2004.

Var en jødisk tysk australsk motefotograf. Spesielt kjent for akt bilder av kvinner.
Han er en av vedens kjente kunstnere. Han startet å like å ta bilder i en alder av tolv, og kjøpte sitt første kamera samme året. I 1946 satt han opp ett fotostudio i Flinders Lane, og jobbde da som mote fotograf. I 1948 giftet han seg med June Brown, som også var en fotograf. Hun fotograferte under navnet Alice Springs. Helmut jobbet som fotograf i 50 år. I starten var han en profilert image maker og en ekte visjonær. Men etter hvert begynte han å vise interesser for foto og billedkunst.
Han vant en tolv månders kontrakt med vouge, etter dette reiste han til frankrike, og jobbet i mange franske magasiner. Så australia sin vouge, så ble han værende i paris en stund, og forsatte som motefotograf i 1961. Han er kjent for veldig seksuelle scener. Han har også tatt en del bilder for playboy. I 1970 fikk han hjerte atakk. Han tok helst svart hvite bilde.



Mitt bilde:
Jeg har valgt meg et bilde av Helmut, som heter Bunny. Det er tatt i New York i 1975. Det er et bilde av en dame i kanin kostyme. Forann mange byggninger. Bilde er i svart hvit, og viser store kontraster fra lyst til mørkt. Siden bilde er tatt i New York, er det et by bilde. Det er et by miljø preget bilde. Det ser ut som om bilde r tatt på sommeren, etter som hun står der i en så liten drakt og det er sol som skinner på hun. Lyset kommer fra siden og går på en måte over hele bilde. Noen plasser er det helt mørkt. Som veggen bak kanin damen. det er lys over byggningnene i bakgrunnen også. Komposisjonen i bilde er veldig bra, han har fått det til sånn at det nesten ikke er noe du fokuserer mer på i bilde en noe ant. du ser på en måte hele bilde når du ser, selv om du tenker på at damen er der.

Tolkningen av bilde:
Jeg får ingen spesielle følelser når jeg ser på det bilde, men bilde er jo tatt på en seksuell måte. ettersom det var sånn han tok bilder så kanskje det skal vekke en lyst hos folk;). Komposisjonene i bilde er brukt, slik at damen skal vere den vi ser på når vi ser på bilde. Form og farge i dette bilde er bra. det er mørkt og lyst, og veldig bra form. med alle detaljene i bakgrunnen. Alle de geometriske formene på bilde. I andre kulturer kan dette bilde bli sett på som feil, fordi det skal ikke verelov å vise kroppen sin. Den som lager bilde viser oss damekropp! han viser oss det han liker å ta bilde av, nemmlig en damekropp!

Trykk og foto oppgave.

Her er oppgaven:

Kompetansemål:

Mål for oppæringa er at eleven skal kunne

•vurdere foto som reportasje, dokumentasjon og kunstuttrykk.
Finn eit fotografi som du likar, eller som engasjerar deg innan kvar av dei 3 fotografiske sjangrane under. Linkane er berre døme! Skriv om fotografia, prøv å sei noko om både komposisjon, fargebruk, og uttrykk. Fortell også om fotografen og kvar du fann bilete.

•Reportasje
•Dokumentasjon
•Kunst


REPOTASJE:


Dette er et bilde av en gutt fra Haiti, nå etter jordsjelvet der nede. Jeg synst bilde er rørande, og det får folk til å reagere. Dette bilde spiller litt på den lille gutten, som har det forferdelig, og ser lei seg ut. At vi skal føle at vi må hjelpe de på Haiti. Jeg likte bilde sin komposisjon, eneste som var feil var at den hånden tok litt oppmerksomhet fra gutten. Men jeg liker hvordan bakgrunnen er i bakgrunn og framgrunnen i framgrunn. Gutten og hånda er heilt reint, men bakgrunnen er meir dågga. Fargene på gutten, er bra. Det røde og det hvite i bilde, lager kontraster i resten av bilde. Jeg valgte også dette bilde, fordi det er mye snakk om haiti, og jeg syns derfor det var et aktuelt tema innenfor repotasjebilde/portrett.
Lysstyrken er ganske mørk, og har mer fokus på gutten. Lysstyrken er nok tenkt nøye igjennom, ettesom det er sørgelig. jeg har vel egentlig fortelt en del om utrykket i løpet av det jeg har skrevet nå, men jeg kan jo samle det. Utrykket viser hvordan folk har det der nede. Han viser han utrykker sårbarhet,at han har ondt, at han er lei seg, og at de er såret der nede. Bilde gir det utrykket som vi får av det som har skjedd med utrolig mange mennesker i Haiti. jeg blir i allefall lei meg når jeg ser dette bilde her, det er vel kanskje det de som tok dette bilde prøver å få til også.

KUNST:


Jeg valgte dette bilde innenfor kunst, fordi jeg synes det viser at alle kulturer kan vere i lag, og forstå hverandre. Spesielt gjennom dans. Du trenger ikke vere fra ssamme land for å danse i lag. Jeg synst bilde i seg selv er kunstnerisk, det er store kontraster mellom den hvite bakgrunnen, og de hvite folkene, og de svarte klærne og de mørke folkene. Det er en av grunnene til at jeg også likte dette bilde. Lysstyrken er ganske bra her, pga bakgrunnen. Alt rundt personene er jo hvitt. Det gjør at menneskene kommer i framgrunn på bilde. Konposisjonen er veldig bra her, fordi de gjør det samme. De har sotte folkene opp likt på begge sider, som et mønster. Men du fokuserer mest på den høgre siden, ettesom det er en dame som har kortest hånd på den siden, og de nandre. Fargebruket er ikke sånn enormt stor, er jo svart og hvit, men det er jo valører, og ikke farger.

DOKUMENTASJON:



Jeg valgte dette bilde, fordi det viser hvordan det såg ut før. Kontrastene er liten, det er utrolig mye lys eller lysstyrke som gjør at bilde kanskje blir litt kjedelig. Jeg syns at bilde ser ganske koslig ut, pga de gamle husene. Utrykket i bilde er vell ment som skal vere litt koslig, litt gammeldags, og det har de fått til. men jeg syns også det er litt skummelt med den skyggen nede i bilde, det gjør bilde mer spennende. Det er nesten eneste kontrasaten i bilde, at det er litt mer mørkt nede i hjørnet. Bilde dokumenterer huset. Derfor er det et dokumentasjonsbilde. Komposisjonen i bilde er litt rar, det er en lang gress plen som litt over halve bilde, og så kommer det noen hus, som ligger ganske komposisjonert til, så kommer himmelen! alt er igrunnen i sammefarge som eg har sagt. I tilegg er det en mann nede i hjørnet, og det gjør at bilde får en slags uryddig følelse. Du fokuserer på en måte på mannen nede i hjørnet.
Utrykket er gammelt, og ensomt, syns jeg. og det får de ut i bilde!